• Forsiden
 • Nyhetsarkiv
 • Arrangementskalender
 • Portretter
 • Ilseng-Quiz

 • Velkommen til Ilseng
 • Flotte bygninger
 • Gammalt fra Ilseng
 • Hvor på kartet er Ilseng?
 • Transport

 • Badeplasser

 • Rotli barnehage
 • Musikkbarnehage
 • Breidablikk barneskole
 • Flere skoler...

 • Band på Ilseng
 • Kor
 • Kulturskolen

 • Om internettsiden
 • Kroglund Media
 • Kontakt oss


Boligtomter Ilseng
Ilseng har en rekke boligtomter/prosjekter. Her er noen
Les mer... [ 29.08.14 21:18 ]

Fiber på Ilseng i høst 2012

Les mer... [ 30.03.12 08:21 ]

Ilseng Gård
Les mer... [ 06.07.08 13:35 ]

Ord fra Erik

Les mer... [ 08.06.08 22:42 ]

Hagastua Fritidsgård




Breidablikk med åpen skole

Publisert av Hans Kroglund [01.12.18 19:16]
Utskriftsvennlig side

Tirsdag 27.nov 2018 var det åpen dag på Breidablikk barneskole. Skolen og FAU ville sette fokus på hvor "dårlig" skolen var utvendig og hvor bra den er "innvendig". Skolen fungerer fint, har eget skolekor, flott læringsmiljø og ca. 80 % har mulighet får å gå eller sykle til skolen. Men bygningen forfaller.



Politikere, besteforeldre, andre interesserte kom og nærmeste nabo Trygve Slagsvold Vedum hadde også tid til å komme. Dermed kom også Klassekampen som også dekker saken.

Hva var budskapet?
Budskapet til Skolen FAU var og få vedlikehold til Breidablikk skole høyere opp på prioriteringsliste til Stange kommune. Det pågår en utredning og debatt om Tingvold skal rustes opp i Stange sentrum som et kulturhus.


Derfor ville skolen vise frem nedslitte fasader der både panel og vinduer trenger vedlikehold. Etter en runde rundt ute og i klasserom, ble alle besøkende samlet i gymsalen til underholdning. Skolen er så heldig å ha Contrazt vokalist Gro Anita Dybendal som lærer ved skolen. Ingen tvil om at hun er en stor pådriver for skolekoret og diverse "band" sammensetninger. I tillegg får 60 stk være med på Contrazt sin julekonsert i Romedal kirke søndag den 2. desember.




Det hersker liten tvil om at skolen er levedyktig, men trenger å bli prioritert opp.
FAU leder Hilde Austeng Andreassen avsluttet med eget eventyr som hun leste opp.


I korte trekk var det gutten Brede som bodde på Ilsnes (les Ilseng) og han besøkte Svinge (les Stange). Der planla de å bygge en stor festsal (les Tingvold). Da ble det opprør..

Les hele historien her.
Veldig flott skrevet, men kanskje noe lang.

Ilseng.net får en kommentar fra FAU leder Hilde og hun opplyser dette.
Sitat: "Lengdene på eventyrer gjenspeiler hvor lang prosessen med Breidablikk - skolestruktur og rehabilitering har vært. Og at alle hovedelementene i eventyrer er reelle hendelser.. ikke rart eventyret blir langt."

Det var en gang et lite barn - la oss kalle han Brede. Brede var nr fire i en
søskenflokk på åtte - i Svanheimfamilen.
Brede var et veloppdratt barn med omsorg for alle, han var dyktig på skolen, lærte masse og tilpasset seg de han var sammen med og lagde aldri noe bråk. I tillegg hadde Brede glimt i øyet og kjappe replikker, han bidro til mye latter og moro. Mange synes nok at han var litt liten og puslete. Men Brede pleide å si at han var akkurat passe stor- han fylte seg selv helt- på langs og på tvers, fra øverst til nederst og innerst til ytterst. Liten i kropp, men sterk til sinns.

Brede bodde hos noen snille folk i ei lita bygd- ute på landet. Bygda het Ilnes, den hadde akkurat nok folk til at du kjente alle og brydde deg om alle. Også kunne du løpe gjennom bygda på under et kvarter hvis du hadde glømt tida.
Brede likte seg veldig godt i bygda si - her visste han at han hørte til og at de andre i Ilnes var veldig glad i han.

Noen ganger tok Brede turen inn til nærmeste by - Svinge - og det var artig der var det mye folk, butikker og bråkete biler. Der kunne han spise is, gå i lekebutikken for å kikke og kanskje låne ei bok på biblioteket. Brede sine foreldre bodde i Svinge, men de hadde aldri tid til å være med han på bytur så
Brede pleide å reise alene.
Noen ganger gikk Brede seg litt bort - og visste ikke helt hvor han var. Det var BARE DA at Brede kjente seg liten - for Svinge var en stor plass må vite - med mange, mange flere mennesker enn i Ilnes. I Svinge kjente Brede det akkurat som om han hadde litt usynlig. Og de gangene han gikk seg bort hadde han mest lyst til å bli enda mye mindre - og kanskje forsvinne helt.

Det var derfor at Brede likte seg aller, aller best i hjembygda si der han kjente alle folka og hver krik og krok. Bygdefolket fulgte med på Brede som vokste seg lang - og tynn. Han var en hengslete skolegutt, men var fremdeles den samme, like blid og fornøyd. Bygdefolket så sjelden foreldrene, men i avisene kunne de lese at foreldrene tjente masse penger og at de dro på dyre fester og konserter.
Foreldrene var også veldig opptatt av å være med å bestemme hvor toget skulle kjøre. Som sagt kom Brede fra en storfamilie - han hadde storesøskene Arna, Håvard og Solveig, tvillingbroren Valmar og småsøsknene Tarjei, Åse og Espen. De største- som kom først i arverekken - fikk nok mat og nye klær som var store nok. Det var tydelig for bygdefolket at de skulle få vokse seg store og sterke for å kunne gifte seg og gi nye arvinger til Svanheimfolkets rikdom. Lille Espen minstemann- han fikk alltid nye klær og et godt utvalg han kunne vokse inn i.

Men bygdefolket følte det som at Brede og de andre mellomste barnet ble glemt av familien sin. Folket antok det var slik fordi Brede ikke krevde så mye - han var uansett en likandes gutt og god med alle rundt seg.
Da Brede ble eldre ble klærne hans altfor små. Han arvet tøy og buksene ble for korte med hull på knærne - genserne kunne mangle en arm- og var tilslutt bare filler. På vinteren brukte Brede sandaler og jakka var for litenlue og votter var det også dårlig med. Mens på sommeren kunne Brede komme med tykt ulltøy fordi det var det han hadde fått. Brede var ikke kledd for været - han hutret og frøs på vinteren og på sommeren kunne svetten renne. «Jeg bare hopper litt - så går det så bra at» sa Brede når han var kald.

Bygdefolket samlet seg til råd og diskuterte hva de kunne gjøre for Brede. Tilslutt var det et par sterke karer - og ei streng og kvass dame som tok turen til Bredes foreldre. De la frem saken - og sin bekymring for barnet. Foreldre var veldig imøtekomne, de serverte deilig bakverk og varm sjokolade og sa at dette tok de veldig alvorlig - og skulle selvfølgelig kjøpe nytt tøy til gutten.

Blide, glade og fornøyde kom gruppen tilbake til Brede og fortalte gledesstrålende at nå blir det andre boller - du skal få nytt tøy lille venn! Gutten så ikke helt ut som han trodde på det som ble sagt.

I Svinge kalte foreldrene inn til stor-råd for å snakke om hvordan de skulle håndtere tilfellet Brede. De likte ikke at det ble bråk rundt dette barnet og mange muligheter ble diskutert. Foreldrene bestemte seg for å overlate problemet til rådets formann- han var en skummel, gammel mann med krokpipe og buskete øyebryn. Formannen satt godt på pengesekken - og likte ikke bråkmakere fra bygda - spesielt ikke de fattige som ikke kunne bidra med gullmynter og edelsteiner kassa.

Formannen foreslo at Brede og tre av søsknene skulle flyttes til et barnehjem et par timers gange fra hjembygda til Brede. På denne måten kunne formannen - og foreldrene- holde bedre kontroll på barna. Her kunne heller ikke det plagsomme bygdefolket fra Ilnes holde så god oversikt på hvordan det gikk med gutten eller blande seg opp i hva foreldrene og barnehjemmet ville gjøre.
Da Brede hørte om flytteplanene ble han veldig redd - han gråt og ba foreldrene om å la han få lov til å bli i Ilnes. Han lovet han skulle være snill og ikke klage - og at det ikke skulle være noe bråk med han. Men ingenting nyttet - formannen hadde overbevist foreldrene om at dette var en god løsning - og foreldrene øynet en mulighet til å bruke mindre penger på de mellomste barna og deres oppvekst.

Etter mange tårer og søvnløse netter for Brede - så bygdefolket at han ble tynnere og tynnere. Han var blek, lei seg og mistet gnisten i øyet. Brede tenkte nok at han hadde gjort noe galt siden foreldrene ikke elsket han like høyt som de større søsknene. Han forsøkte å være snill og blid og klaget aldri, men snart var han bare en skygge av seg selv.

Til slutt hadde bygda Ilnes fått nok. De samlet en hær av småbønder og husmannsfolk- hæren rustet seg med det de hadde av våpen og reiste til Ronge der kongen bodde. Fremst i hæren sto mødre ladet med illsint blikk og skarp tunge.
Kongen var en forsiktig mann og ble redd. Han visste ikke annet enn å kalle inn Bredes foreldre og formannen i Svingerådet for å høre hva som foregikk. Bygdefolket kjempet med alt de hadde av munnbruk, gode argumenter, sterke ord og klar stemme. Kongen - og Bredes foreldre - innså at de ikke kunne flytte Gutten uten at det kom til å bli ordentlig krig. Brede skulle være i Ilnes sammen med de som var så glad i han. Etter lange - og harde forhandlinger mellom rådet og foreldrene ble Brede informert om at han skulle få bli der han hørte hjemme.

Bygdefolket i Ilnes var veldig fornøyde med kongen - og foreldrenes lovnad om at Brede var trygg.

Hele bygda arrangerte fest med god mat og drikke. Det var dans og musikk til langt på natt. Foreldrene forsto at de hadde tapt ansikt og i Svinges Tidende lovet de at alle 8 barna skulle bli behandlet like godt. De lovte at Brede skulle få nye klær - og ikke minst klær som passet. Han skulle til opp med få klær som passet til alle årstider - slik at han slapp og fryse på vinteren...
Brede skulle endelig få lov å leke og være et helt vanlig barn som alle de andre. Han kunne nesten ikke tro at han kunne være så heldig, men han måtte jo tro det når foreldrene lovet det.
ELLER?
Men - tida gikk og Bredes foreldre begynte å angre på det de hadde lovet. Både de og medlemmene i rådet likte godt det gode liv med store fester, dans og moro. Teaterforestillinger og dyre malerier var også noe de satt stor pris på. Jo lenger tida gikk - jo mer angret de på det de hadde lovet. Og Rådets formann begynte å lage en plan om å bygge en stor festsal i Svinge der de kunne arrangere masse lek og moro for Svinges rike medlemmer. Med denne ønsket de også å imponere kongen og de rikeste i hovedstaden.

Planen til formannen var å bruke alle foreldrenes penger- også sparepengene til Brede og søsknene - for å bygge festsalen. Foreldrene hadde nok litt dårlig samvittighet, men i all stillhet tillot de allikevel formannen å fortsette med byggeplanene.

Bygdefolket i Ilnes hørte om disse planene - fra en husmann i Svinge. De ble veldig opprørt for det var blitt vinter og Brede gikk fremdeles rundt i korte, fillete bukser- uten sko. Han hutrer og frøs og var blå i huden- og det var tilløp til koldbrann både i fingre og tær. Det var samlet inn alt hva bygdefolket kunne avse av ekstra klær og utstyr, men i Ilnes var ikke så mange som hadde noe å avse i Bredes størrelse.

Bygda samlet igjen hæren til rådslagning. Det ble bestemt at et par karer og et rivjern av et kvinnfolk skulle reise inn til byen for å høre hva dette var. Da disse kom til Svinge ble rådets medlemmer – og foreldrene både bleke og unnvikende i blikket. Men de sa: «dere kan bare slappe av - ingenting er bestemt.. Vi bare ser på muligheter for hvordan vi best kan investere alle pengene til familien Svanheim. Dere kan trygt reise hjem igjen- det er ingenting å være redd for».

De tre fra Ilnes dro hjem igjen, men denne gangen lot de seg ikke lure - de hadde de fått nok! I bygda Ilnes ønsket alle å ta vare på sine barn - og foreldrene SKULLE være de som tok ansvaret for barna. Men - alle i bygda hadde etterhvert innsett at Bredes foreldre nok var uskikket i sin
rolle som omsorgspersoner. I Ilnes lærte de sine barn om ærlighet og respekt-at det er stygt å lyve - og at voksne folk i hvertfall aldri skal lyve. De ønsket derfor å tro at Bredes foreldre var ærlige og redelige folk, men tilliten hadde begynt å slå store sprekker.

Bygda bestemte at de ville gi foreldrene en siste mulighet til å vise at de var glad i Brede - og at de forsto hva det innebar å ha foreldreansvar. Bygda Ilnes - og Brede inviterte derfor foreldrene og rådet i Svinge på besøk til Ilnes. Bygdefolket - både voksne og barn - ønsket at alle skulle få se - med egne øyne - hvilket fantastisk barn Brede var. De sendte et sendebud til Svinge for å invitere til besøk to uker senere.

Sendebudet leverte posten til formannens kone og ba henne gi brevet videre til foreldrene og rådets medlemmer. Bygda Ilnes ventet i spenning på svar om foreldrene hadde akseptert invitasjonen. Det varte og rakk - lenger enn langt, men ingenting hørte de... Men bygda Ilnes fortsatte allikevel planlegging av storfint besøk,

I Svinges Tidende kunne bygdefolket lese at formannen og foreldrene nå hadde besøkt bankdirektøren og fått låne penger til festsalen. Bankdirektøren var en mann med stor mage og snurrebart. Han sa at hvis Svanheimfolket skulle få låne penger - måtte de først bruke Bredes sparepenger og alt familien hadde spart til både klær og utstyr til barna sine.

Både bygdefolket, Brede - alle naboer og til og med kongen var overrasket over Bredes foreldre. Aldri hadde de hørt om at foreldre kunne vurdere å velge bort sitt barns velferd til fordel for fest og moro.

Endelig kom dagen de hadde ventet på. Det var stelt i stand til stor fest i Ilnes. Det var vasket og skurt i alle kriker og kroker. Alle barna var pyntet i sin fineste stas - også Brede. De hadde laget fantastiske vafler – og bygdas kor med Brede i spissen underholdt for det storfine besøket. Brede holdt et langt kåseri der han viste hvor mye han kunne - og hvor dyktig han var. Men selv om han hadde pyntet seg - vistes det tydelig at Brede VIRKELIGE trengte nye klær!

Ei av de illsinte konene hadde også skrevet et eventyr til ære for besøket. Alt i alt ble dagen veldig vellykket og alle dro fornøyde hjem til sitt.

I Svinges Tidende og i riksavisene kunne bygdefolket dagen etter lese om besøket. Alle var imponert over hvor dyktig Brede var og hvilken fin gutt han hadde blitt.

Foreldrene og et samlet råd var enige om at de hadde gått seg bort. De var veldig glade og takknemlige for at Ilnes hadde vist dem veien å gå. Neste sommer kunne Brede stolt vise frem sine nye sommerklær. Han var slik en staut kar at alle jentene i Svinge flyttet til Ilnes - bare for å bli kjent med han.
Og snipp, snapp, snute - så var eventyret ute!




<<Tilbake

 • Lions Romedal
 • Lagråa boligfelt
 • Ilseng Samfunnshus
 • Ilseng Vel
 • Ilseng Idrettslag
 • Ilseng Fritidsklubb
 • Ilseng Sangforening
 • Toril Støa Karseth
 • Ilseng Arbeiderlag
 • Stiftelsen Grobunn
 • Ilsengstiene
 • Starene + natur på Ilseng
 • 1. Romedal Speidergruppe
 • Ilseng Pensjonistforening

16.12.18
Romedal kirke. Vi synger og spiller julen inn

18.12.18
Ilseng Pluss Bålkos på Bjørby tirsd. kl 12

18.12.18
Ilseng IL med skitrening

21.12.18
Romedal kirke. Senkveldskonsert

28.12.18
Hamar Teater: Tipping for far

29.12.18
Ilseng Samfunnshus: 5-dags fest

28.02.19
Årsmøte Pensjonistforeningen


>>Se hele arrangementskalenderen...




Breidablikk FAU

Les mer...

Forum Ilseng

Les mer...

Her er noen fcacebookgrupper for Ilseng
Les mer...

Breidablikk reddet 22.03.17
Rådmannen vil utrede om barneskolene i Romedal skal slås sammen
Les mer...

Ilseng i Media
Samlealbum for Ilseng i Media
Les mer...

Aruna-Akademiet

Les mer...

Reisebrev fra Ilsengfolk
Her er det mulighet for ilsengfolk å formidle og dele sine opplevelser til andre.
Les mer...

Bilder fra Ilseng

Les mer...

Stange Bygdenes Musikkforening
Les mer...

Romedal bygdekvinner
Les mer...

Vallset Kulturstier +++mer
Les mer...

Romedal og Vallset Menighet
Les mer...

Romedal BU
Les mer...

Nærmiljøsentralen i Romedal
Les mer...

Romedal Lions klubb
Les mer...

4H Dalarom
Les mer...

100 års feiring
ledig h
Les mer...

Rosett Ungdomskor
Les mer...





 









Ilseng.net er levert av Kroglund Media © 2006